Ja, vi elsker dette landet

1
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, vrbitt over vannet,
med de tusen hjem,
elsker, elsker det og tenker
p vr far og mor
og den saganatt som senker
drmmer p vr jord.
Og den saganatt som senker,
senker drmmer p vr jord.

2
Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Hkon verget,
medens yvind kvad;
Olav p det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets hye Sverre talte
Roma midt imot.

3
Bnder sine kser brynte
hvor en hr dro frem;
Tordenskjold langs kysten lynte,
s den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

4
Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prvdes noen gange,
og det stod p spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned p Fredrikshald!

5
Hrde tider har vi dyet,
ble til sist forsttt;
men i verste nd blyet
frihet ble oss fdt.
Det gav faderkraft bre
hungersnd og krig,
det gav dden selv sin re
og det gav forlik.

6
Fienden sitt vpen kastet,
opp visiret fór,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vr bror.
Drevne frem p stand av skammen,
gikk vi sderp;
n vi str tre brdre sammen,
og skal sdan st!

7
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjnt det mrkt s ut.
Alt, hva fedrene har kjempet,
mdrene har grett,
har den Herre stille lempet,
s vi vant vr rett.

8
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, vrbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nd til seir,
ogs vi, nr det blir krevet,
for dets fred slr leir.